Majones og gåselever...

I går spiste jeg gåselever for første gang. Eller foie gras, som det heter på originalspråket, og som jeg mistenker er en lettvint måte å skjule denne rettens egentlige natur på for de mindre språkmektige. Det spiller uansett ingen rolle når man får det servert, og alle illusjoner brister.

Mitt første møte med denne såkalte delikatessen blir også mitt siste. For det første så det ekkelt ut, men jeg er høflig og villig til å prøve alt nytt og spennende, så jeg våget meg på en smak. Fysj og æsj. Fett og emment var det, det var som et tjukt fettlag la seg inne i munnhulen. Dessuten var det en fæl bismak av dårlig samvittighet for at jeg hadde spist mat som tross alt er ekstremt uetisk. Nå fant jeg jo også ut at den er helt unødvendig, ettersom den både ser ut og smaker ekkelt.

Det blir mye vegetar på meg framover.

Det som var og er

Min tidligere kjæreste var i avisa i dag. Riktignok bare en "fem på gata"-aktig sak, men bildet av ham traff meg midt i fleisen likevel. Og det han sa? Det var akkurat like pompøst, urealistisk og selvhøytidelig som jeg husker ham.

På vei til jobb tenkte jeg på hvor rart det er at man kan ha så mange negative følelser for noen man har vært aller nærmest. Kanskje er det slik at de gode følelsene man har hatt blir omvendt negative når kjærligheten ikke er der lenger? At man nærmest kan sette det opp som et regnestykke? Kan man trekke fra den negative mengden etter som tiden går, og man får nye og viktigere personer å bruke tankene sine på? Og hvor lang tid tar det i så fall?




Valg schmalg 2

Det siste jeg så før jeg hoppet til sengs i går kveld, var Carl I. Hagen på vei til partilederdebatt i Stortinget.  Alle debattantene måtte tåle press og inngående og kritiske spørsmål fra journalistene som sto i hopetall foran inngangen. Til og med en skuffet (og sikkert drittlei) Erna Solberg klarte dette bra, og svarte saklig og greit. Men Carl, til tross for å ha gjort et brakvalg for Frp og dermed egentlig burde vært blid og fornøyd, hadde en annen innstilling. I stedet for å skryte av å ha gjort et bedre valg enn noen sinne, eller si noe om utfordringene som ligger i framtida, klarte han å lire av seg noen fraser om "de ukloke menneskene som stemmer slik at de ødelegger for det ikke-sosialistiske alternativet" og "vi får se hvordan det går med Jens og venninnene hans."

Herre min hatt! Og denne karen har fått hver femte stemme. Resten av røkla, inkludert meg selv, er ukloke. Men jeg er egentlig ganske fornøyd.

Gi meg en jobb i Staten snarest!

Fredagsfølelsen er endelig her igjen. I flere uker har det vært så latterlig travelt på jobb at jeg nesten ikke har skjønt at det var helg før den var over. Hva gjorde jeg sist fredag? Kan nesten ikke huske det, i en tåke av prosjekter som alle er like viktige og IKKE kan vente, men kvelden ble tilbrakt foran pcen. På jobb. Og jeg er virkelig ikke typen som pleier å vie arbeidsplassen mange tanker utenom kjernetiden.

Det er derfor noe frustrerende å jobbe i en bedrift der ikke bare lunsjen brukes til interne møter - hver dag, men at det også forventes at man skal tenke, føle og nærmest være jobb også i fritiden. Nei, jeg gidder ikke. Det er ikke viktig nok for meg. Jeg vil ha ettermiddager, helger - også fredagskvelder - og ferier (om jeg hadde noen) i fred! Nå har jeg heldigvis hodet over vann for en stakket stund, og planlegger å svinse lettsindig ut av døra klokka fire. Helgen skal først og fremst brukes til å fortrenge alt som har med jobb å gjøre. Og kanskje litt til å tenke ut hvordan jeg kan få en greit betalt jobb i Staten, der ingen bryr seg om hva du gjør før 8 og etter 15.45.

hits