D'ække så greit

De gjør så godt de kan i Dagbladet, men når alle korrekturleserne forsvant med eller uten sluttpakker er det ikke alltid så greit. Særlig ikke når sommervikarene kommer utenbysfra.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/06/29/436065.html


Lokal allergi

Allergisk nese

Finn feilen!


Så sommerlig kan det sies

Visa vid Vindens Ängar

 

Det går en flicka i Aspe-lunden.
Jag har ett gulnat fotografi.
Med åren blev hon en dröm, en saga,
en ensam vandrares symfoni.

Jag ville skriva en sommarvisa,
där ögonblick blir till evighet,
men ord blir stumma och toner dunkla,
min innersta tanke
förblir en hemlighet.

Det går en vind över Vindens Ängar.
Det fladdrar till i en tyllgardin.
Jag ville sjunga min sommarvisa
med sol och blomdoft i melodin.

Jag ville sjunga om Katarina
till träklangsflöjter och alcymbal,
men vindens toner blir sommarn's sånger.
Jag blir förstummad i björklövssal.

Det går en vind över Vindens Ängar.
Det fladdrar till i en tyllgardin.
Och jag ska skriva min sommarvisa
med sol och blomdoft i melodin.

Och jag ska sjunga min sommarvisa
med sol och blomdoft i melodin.


 

Mats Paulson, 1966


Om jeg hadde spilt V75...

... og vunnet 51 millioner... Følgende fantasirekke fant sted mellom et par fattiglus i parken i går.

 

Først av alt: Ingen trenger 51 millioner. Ikke jeg og ikke du. Jeg kan ikke en gang forholde meg til en slik sum, den er absurd, abstrakt og ikke minst utopisk. (Like utopisk som at jeg noen gang kommer til å spille V75) Det er for mye penger til at jeg noen gang ville kunne bruke dem opp, så framt ikke Paris Hilton tar bolig i meg - og det er også temmelig utopisk. Likevel - en stakkar må ha lov til å drømme litt, og jeg ble faktisk ganske glad av disse drømmene.

 

Dersom jeg hadde vunnet 51 millioner ville jeg ikke glemt mine tidligere fattiglus-kollegaer (misforstå ikke, jeg har til salt til maten). 51 millioner er som sagt alt for mye for ett menneske, så det skulle bare mangle om jeg ikke delte med de som trenger det mer. Jeg ville tatt omlag halvparten av gevinsten og fordelt på Amnesty, SOS Barnebyer og Leger uten grenser samt delt rundhåndet ut til organisasjoner som bekjemper trafficking, prostitusjon og AIDS. Så ville kanskje min samvittighet være noenlunde ren en liten stund.

 

Deretter ville det være tid for å ta seg av de nærmeste. Samlet gjeld i familien skulle selvsagt slettes. Søsken som ikke var i gang eller ferdige med utdannelsen skulle slippe å bekymre seg for studielån og ekstrajobber. Brødrene skulle fått hver sin leilighet der de måtte ønske, og Mamma og Pappa skulle fått sommerhus i Sverige - en röd liten stuga vid havet, med hageflekk og masse bokhyller.

Jeg ville også bevilget meg selv en leilighet, en ny pc, en ipod og en terrengsykkel. Da tror jeg at jeg ville vært ganske fornøyd.

 

Mine beste venner skulle bli invitert på ferie et par ukers tid. Jeg ville leid et stort hus med god plass til alle på et sted så vakkert at det gjør vondt i øynene, med hav, strand og egen bartender. Maldivene skal være fint har jeg hørt.

 

Etter at dette var gjort ville jeg  fortsatt ha godt over 15 millioner igjen. Med renter og rentesrenter ville jeg ha det greit resten av livet, så jeg ville sluttet i den noe utilfredsstillende jobben min. Jeg tror jeg ville blitt tullerusk om jeg skulle gått rundt uten å ha noe å gjøre mer enn et par uker, så en eller annen deltidsjobb hadde vært greit - fortrinnsvis noe innen kultursektoren. Resten av tiden ville jeg brukt på reising, turer i fjellet, lesing, tegning, fotografering og alt det andre jeg har altfor liten tid til.

 

Eller hvem vet, kanskje jeg ville blitt helt korrumpert av å eie en slik astronomisk pengesum, og svidd dem av på jetsetreiser og shopping? Ikke godt å si.


Down memory lane

Siden jeg ikke har noen ferie å skryte av i år, tenkte jeg at jeg skulle trøste meg med et kjært minne fra i fjor.

 

Vi hadde hatt tre hektiske dager i Bangkok siden vi kom fra Norge. Et noe sjokkartet møte med en storby av helt annet kaliber enn jeg tidligere har vært ute for - en herlig blanding av fremmede lyder, smaker og lukter (skjønt, jeg ble postivt overrasket over at det i en millionby der gjennomsnittstemperaturen er 31 grader var forbausende få som luktet svette). Stor var gleden da vi etter 8 timer på humpete vei, i trang og varm minibuss (i tillegg til oss full av hollendere i sine sedvanlige underlige antrekk og selsomme hårklipper), kunne klatre ombord i ferja som skulle ta oss ut i den thailandske gulf til paradisøya Koh Chang.

 

Båten var åpen, bare med et tak på stolper, og vi satt på blåmalte trebenker. Det var varmt og disig. På veien ut duppet jeg av flere ganger og lente hodet mot ryggen på benken foran så jeg fikk avskallet blåmaling i ansiktet. Svetten rant nedover ryggraden. Når jeg innimellom tittet ut over rekka, så jeg fastlandet fjerne seg stadig mer og foran oss reiste den grønne øya seg. Vi var framme etter omtrent en time. Havna var enkel, kun en lang trebrygge, og på land sto flere sawngthaw'er (lastebildrosjer med benker på hver side av lasteplanet og tak over) og ventet. Vi lastet oss inn i en og ikke lenge etter sneglet vi oss oppover den trange veien.

 

Koh Chang er frodig - den eneste øya i Thailand som har regnskog. Lufta var fuktig, men det var ikke så klamt som i Bangkok. Vinden tok tak i håret og tørket svetten. Noen ganger trodde jeg vi måtte ut og dytte bilden, men den kom seg over de verste bakketoppene. Snart var vi på det høyeste punktet før nedstigningen mot Hat Sai Khao. Og der, mellom trærne, fikk vi se den mest fantastiske stranden jeg noen gang har sett. Lang - mange kilometer - og hvit. Bølgene brøt mot land langt ute, så det ble et skummende mønster i konstant bevegelse. Havet var sterkt blått og stranden var omgitt av høye palmer og løvskog. Jeg hadde lyst til å klappe, men skrek litt av fryd i stedet.


Bruk og kast

Det siste halve året har jeg hatt det laveste personlige forbruket på veldig lang tid (vi snakker om år, hvis jeg ser bort i fra reiser.) Dette skyldes blant annet økte faste utgifter etter flytting. Egentlig er det litt ironisk at jeg føler jeg aldri har hatt så dårlig råd, til tross for at jeg for første gang har fast inntekt... Dette har ført til to ting i all hovedsak - den ene temmelig overfladisk og den andre av mer signifikant verdi:

 

1. Jeg skjønner ikke lenger hva jeg har å gjøre i klesbutikker. Før kunne jeg ikke gå innom H&M eller Accessorize uten å ha rasket med meg et eller annet, mens nå, når jeg en sjelden gang er innom, vandrer jeg målløst omkring uten å finne noe som helst verdt å ta med. Ikke en gang et par øredobber ble funnet verdige sist jeg var innom. Dette er jo egentlig en god ting, men byr på problemer når jeg ikke en gang er i stand til å finne et par sommertopper av enkleste sort. Og jeg er jo faktisk en jente med en ekstrem hang til sko og vesker...

 

2. Jeg har blitt mye mer bevisst på forbruk. Det er nesten som om jeg har en liten konkurranse med meg selv, der jeg prøver å bruke minst mulig penger på skit og heller fokusere på andre ting. Eller dvs, ikke fokusere så mye på ting. Etter den tidligere nevnte flyttingen, følte jeg meg overveldet av ting. At jeg hadde klart å opparbeide meg et slikt lager med saker på 25 kvm2 (samt bodplass) og brukte over to uker på å få pakket dem ned, satte meg helt ut. Ting jeg ikke hadde ofret en tanke på flere år bare lå rundt og tok opp plass, uten betydning for meg. Men på et tidspunkt hadde jeg jo faktisk kjøpt dem ...  Det endte med 4 fulle søppelsekker med ting jeg ikke trengte! Det var som en renselse å bli kvitt alt junket, og jeg sverget på at jeg fra da av ikke skulle kjøpe noe som helst uten nøye overveielse. Og det funker bra. Hvem skulle trodd det?

 

Faktisk fikk denne flytteopplevelsen meg til å tenke på både det ene og andre. Blant annet: Jeg har ikke lyst til å identifisere meg med den forbrukerkulturen som vi er en del av. Jeg har ikke lyst til å unne meg alt det jeg har lyst på. Nå har jeg for eksempel veldig lyst på en ipod, men jeg kommer ikke til å kjøpe en med det første. Jeg har rett og slett ikke bruk for den. På samme måte som jeg ikke trenger ny mobil, men har lyst på en fordi den ser kul ut. Ting har så kort levetid, og forbrukssyklusen blir kortere og kortere. Behov skaper nye behov. Og hva er det egentlig viktig å bruke pengene på? Hva skaper virkelig tilfredsstillelse? Og hva forteller det om meg når jeg har 20 par sko?

 

Den første tiden jeg bodde i Oslo og var fersk student, kan jeg ikke huske at jeg shoppet. Jeg hadde kun studielånet og var redd for å bruke det opp. (Faktisk bodde vi på dobbeltrom i kollektivet for å spare penger...) En av mine beste venninner fortalte at hun og en venninne hadde laget pasta med kjøttsaus, dvs ikke bare tomater, og følte de skeiet skikkelig ut. Mer enn to pålegg i kjøleskapet var luksus og vi gikk i alle fall ikke ut og spiste. Så ille er det ikke lenger. Er det noe jeg faktisk bruker penger på, så er det mat og drikke. Gastronomiske gleder varer lengre enn en hvilken som helst ny t-skjorte.

 

Jeg prøver vel egentlig å være mindre overfladisk. Å få kick av andre ting enn shopping. Som å bli flinkere til å fotografere, tegne og sy. Å tenke tanker som rekker lengre enn VISAkortet.


Firern 17.06.05

Tema: Sommer

 

 

1. Kommer det til å bli en like kald og regnfull sommer i år også?

Nei, det gjør det slettes ikke. I følge Meteorologisk institutt skal det bli en eneste lang solstråle fra juli til september. Så jeg er optimist inntil det motsatte er bevist.

"Også" betyr forøvrig ikke så mye for meg. De fem siste somrene har jeg tilbragt i utlendighet på steder der vær ikke har vært noe tema. Norske somre er derfor forbundet med barndommen, der ferien var intet annet enn ren og skjær idyll.

I dag er det forøvrig nøyaktig ett år siden jeg satte meg på et fly til Bangkok med måneder i sørøst-Asia i vente. Akkurat nå er det litt rart å tenke på, siden jeg lengter tilbake dit men ikke vet når jeg kan dra igjen. *sukk*.

 

2. Har du noen gode forslag til sommeraktiviteter?

Ja! Jeg bor i Oslo, så aktivitetene er naturlig nok farget av dette.

 

- Oslofjordens øyparadis er til for å brukes. Min favoritt er Gressholmen, på knausen lengst unna fergekaia, med utsikt over til Hurumlandet. Og forøvrig også til

- Se utstillingen "Munch selv" på det nyåpnede (og forhåpentligvis nysikrede) Munch-museet.

- Sykle rundt Maridalsvannet og stoppe med jevne mellomrom og bade i det.

- Spille kjempemikado, krokett eller andre spill i parker med gode venner.

- Uteserveringen på Babylon :-)

- Botanisk hage. En oase.

- Gå tur i Damstredet.

- Ha en god venn med stor veranda og grill

- Oslomarka er full av hytter og vann som bare ligger der og venter. Man trenger ikke dra til Jotunheimen for å bruke fjellskoene! Er man medlem i turistforeningen har man også nøkkel til alle hyttene. Et godt tips er Katnosa, der man også kan låne kanoer.

- Og skulle man føle seg som en stuegris iblant, sender TV2 Pacific Blue på kveldstid, slik de alltid har gjort. Ah, nostalgi...

 

3. Hva skal man gjøre hvis hele sommeren regner bort?

Dette er ikke relevant, for sommeren skal da ikke regne bort!

 

4. Hva har du planlagt å gjøre i sommer?

Jobbe, for det meste. Sånn er det når man er fersk i arbeidslivet og ikke har spart på feriepengene fra i fjor. Innimellom all denne jobbingen har jeg tenkt å dra på atskillige fjellturer, drikke enda flere flasker hvitvin (starting today), spise mengder av reker og blåskjell, bade, gå barbeint, lese masse (ikke regn med meg de nærmeste dagene etter 16. juli...) , sykle på turer, høre på Coldplays nye plate, sove i telt og kysse en god del. Det er også en annen ting jeg håper jeg skal gjøre i sommer, men jeg frykter det vil bringe ulykke å melde det her. Se hva som skjer...


Tikk, takk, det regner i dag...

Ute regner det. Ikke lett sommeryr, men harde, silende stråler. Når det regner slik tenker jeg alltid på en av de vakreste metaforene jeg vet om:

 

Himmelen har stillet sin harpe på skrå

mot jorden

 

Fra diktet Regn av Rolf Jacobsen.

 

Det ser ikke ut til at sommeren kommer med det første, men jeg synes egentlig ikke regnet er så ille. Når jeg går ute med de røde gummistøvlene mine og paraplyen jeg har "stjålet" på jobb er gjennomsiktig så jeg kan se skyene, er det ganske fint. Luktene blir intense, til og med gatene lukter godt.

 

I går så jeg det mest fantastiske lynet jeg noen gang har sett her hjemme i Norge. Vi hadde kjøkkenvinduet åpent mens vi lagde middag, og rommet ble med ett mye mørkere. Himmelen hadde et utrolig lys - selv om den var mørk var det som den skimret. Plutselig skar et lyn horisontalt over hustakene, som en gaffel med mange tenner. Jeg har ikke sett noe lignende siden en og annen tropestorm i Asia. Så kom tordenet.

 

Etterpå var luften ren og frisk.


Fredagsfirern 10.06.05

Tema: Film

 

1. Hva er ditt forhold til film? 

Det er nært! Samtidig er det delt. Jo flere filmer jeg ser, jo høyere krav stiller jeg, og jo oftere blir jeg skuffet. Jeg har innsett at det blir stadig lengre mellom hver gang jeg får den helt store opplevelsen, lar meg rive med, forføres, mores og skremmes. Likevel, jeg ser mye film og har etterhvert fått utvidet smaken min til å gjelde det meste mellom såkalte smale filmer til pompøse romantiske komedier.

 


2. Hvilken er den beste filmen du har sett - til nå?

For et spørsmål. Det er umulig å svare på. Men den beste filmen jeg har sett det siste året er uten tvil svenske Fyra nyanser i brunt. Go see!

 

3. Hvilken film blir den neste du skal se, og hvorfor akkurat den?

Vanskelig å si, ettersom dette gjerne er noe som skjer spontant.Oslo kinomatografer har ikke allverdens spennende sommerprogram, men jeg må nok se Mr. and Mrs. Smith. Om ikke annet regner jeg med en passe høy underholdningsfaktor. Sulle det vise seg å være feil, er det i alle fall noe pent å se på.

 


4. Finnes det en bok du skulle ønske ble filmatisert?

Det er jeg neimen ikke sikker på. Filmer basert på bøker - i alle fall bøker jeg har lest, har som regel vært skuffende siden jeg ikke alltid har klart å legge fra meg den "filmen" boka lagde inne i hodet mitt. Et godt eksempel på dette er for eksempel Siderhusreglene, og det til tross for at selveste John Irving skrev manuset og i tillegg brukte årevis på det.

 

Jeg har likevel en liten drøm om at det en gang skal lages en TV-serie basert på den fiktive serien Å tenke stort, som Jan Kjærstad skriver om - i detalj - i trilogien sin om Jonas Wergeland. Men all erfaring tilsier at verken NRK eller TV2 har evne, kapasitet eller kreativitet til å gjøre dette - eller mulighet å yte råmaterialet rettferdighet. Det er faktisk bedre å drømme om hva det kunne blitt enn om det skulle blitt laget en slik serie - i alle fall på bakgrunn av hva våre to kanaler har klart å lire av seg av TV-drama tidligere.


hits