memings

Den innbilte dødtiden på jobb benyttes til å ramse opp mer eller mindre unyttige opplysninger om meg selv:

Fire jobber jeg har hatt:

  • Omviser på kunstutstilling
  • Gartner
  • Telefonintervjuer (jeg er et godt menneske igjen nå...)
  • Bokhandler

  • Fire filmer jeg kan se om igjen:

  • Dead Poet's Society. Den første filmen jeg gråt av.
  • Fyra nyanser av brunt. Verdens morsomste!
  • Dirty Dancing. Man kan si hva man vil, men dette er og blir en klassiker.
  • Pride and Prejudice. Jukser litt her - jeg mener tv-serien, BBCs eksellente produksjon, ikke filmen. Mr. Darcy blir aldri - aldri! - noen annen enn Colin Firth. Så lykkelig jeg var da den endelig kom på dvd!

  • Fire (av uendelig mange) bøker som gjorde inntrykk:

  • Rebecca - Daphne du Maurier. Da jeg var romantisk fjortis med hang til det mystiske.
  • Lidelsenes tolk - Jhumpa Lahiri. De vakreste novellene jeg noen gang har lest.
  • The World According to Garp - John Irving. Beware of the Under Toad.
  • Atonement - Ian McEwan. Eller egentlig hele forfatterskapet til denne geniale karen.

  • Fire steder jeg har bodd:

  • Bygda
  • Bergen
  • York
  • Oslo

  • Fire band/musikere jeg aldri blir lei:

  • Manu Chao. Fest, sommer, kokosnøtter og sol!
  • Chet Baker. Let's get lost.
  • Pearl Jam. Oldies, but goldies!
  • Bo Kaspers Orkester. Vi kommer alltid att leva. Vi kommer aldrig att dö.


  • Fire ting jeg vil gjøre før jeg dør:

  • Jeg har hørt om noe som kalles sabbatsår...
  • Bo i Paris
  • Bestemme selv når jeg vil jobbe og når jeg vil ha fri
  • Finne mannen i mitt liv (samtidig som at han  finner ut at jeg er kvinnen i hans)


  • Fire ting jeg heller vil dø enn å gjøre:

  • Svikte noen jeg er glad i
  • Bruke tiden min til å se på sport
  • Gå på akkord med meg selv
  • Lese Hanne Ørstaviks samlede verker

  • En til!

    Det kan virke som om jeg har sett for mye på tv i det siste, ettersom dette er det andre innlegget på rad som handler om reklame.

    Dette innlegget handler om en aktuell reklamefilm som utspiller seg på Parkteatret i Oslo (Svært bevisst hipphetsfaktor, her skal hipp og trendy storbyungdom treffes midt i trendkjertelen, ja, stort hippere blir det ikke!). Modellaktig, hipp pike blir betraktet av hippe, men måpende gutter. Tror hun. Det de EGENTLIG stirrer øynene store og blanke på er det nye produktet fra Farris, Farris Pluss. Søt, sier de. SØT! Det går etterhvert opp for den hippe modellen at det ikke er henne de sikler på, men (den hippe) flasken. Som hun deretter resolutt går bort og tar. SØT!

    Jeg kan love deg at dersom du skulle finne på å kjøpe Farris Pluss (flasken ser både delikat og fristende ut - og - er unektelig hipp!), setter flasketuten til munnen og tar en stor slurk, vil du få deg en overraskelse du sent vil glemme. For det du tror er vann med en anelse fruktsmak, er i virkeligheten blank væske tilsatt store mengder sakkarin og aroma av sitronmelisse (hadde det eksistert dråper av sitronmelisse av samme type som mandeldråpene man tilsetter kransekakedeig, hadde det vært det denne drikken var aromatisert med). Greit nok for deg som liker å sutte på suketter, ikke fullt så greit for deg som var tørst og ville ha vann.

    Men at du uansett er hipp, kan du være sikker på.



    Dette er jeg lei av

    To reklamesnutter som i disse dager surrer og går på tv merker seg ut med sitt noe relative forhold til virkeligheten:

    SAS Braathens - "Du skal alltid hjem". Nuvel.

    Møllers tran - med det abnormt store støtteapparatet til Marit Bjørgen kan det se ut som om det er tranen som er skyld i hennes skrøpelige helse. Tok du for mye, Marit? (Æsj, den var bløt...)

    Jeg har forøvrig ingen sympati med verken sutrete piloter eller syke idrettsfolk. Vil du være med på leken får du tåle steken, og hvis ikke får du holde kjeft.



    Opprop ang. giftslam i havnebassenget i Oslo

    Denne mailen tikket inn hos meg i dag. Jeg oppfordrer herved alle som er opptatt av å bevare verden omkring oss, enten de bor i Oslo eller andre steder, til å klikke på linken lenger ned og sende inn en protest. Man kan, om ikke annet for sin egen del, banne litt oppgitt mens man gjør det, og håpe at kanskje, kanskje vil akkurat DITT navn på listen utgjøre den lille forskjellen.


    Hei folkens.

    Et minutt for miljøet vårt.....

    For de av dere som ikke har fått det med seg så har nå byrådet i Oslo bestemt at alt giftslam i havnebassenget skal graves opp, flyttes 2 km og dumpes utenfor Malmøya! Mengden giftslam tilsvarer 8,5 Plaza-bygninger og inneholder PCB, PAH, DDT, kvikksølv, kadmium, bly, med mer.

    Disse stoffene kan føre til kreft, skader på nervesystem, arvestoffer og reproduksjonsevne.
    Myndighetene/SFT "tror" det vil gå bra, men ettersom liknende ikke er blitt utført tidligere vet man ikke.

    Alternativet er å gjenvinne slammet i renseanlegg på land, men ettersom det er 40 mill. dyrere har man valgt å dumpe det i Indre Oslofjord. Miljøvernministeren fra det "grønne" SV løfter ikke en finger for å stoppe det! Følg linken og stopp galskapen!

    Dette er siste sjanse til å få stoppet deponiet i indre Oslofjord. Send
    din protest til miljøvernministeren direkte - OG send deretter lenken
    til alle du kjenner. De som leste Dagsavisen nylig vet jo at man i
    miljøverndepartementet vekter ANTALL henvendelser for om en sak er
    verdig nok til å stoppes!!!


    Steffen Hellesøe







    Just not that into him

    I en episode av Sex og singelliv får jentene en åpenbaring da en mann forteller dem at de like gjerne kan slutte først som siste med å bruke masse tid på å lure på hva menn egentlig tenker om dem.

    - Hvorfor ringer han ikke?
    - Hva mente han egentlig da han sa han hadde det veldig travelt for tiden? Hvor travelt? Hva skal han?
    - Opptatt i helgen? Med hva? Hvem?
    - Hvis han ikke hadde hatt så mange møter/ting å gjøre/folk å møte/steder å dra, så hadde han selvsagt vært sammen med meg.

    I SATC oppsummeres dette enkelt slik: He's just not that into you.
    Hvis han ikke prioriterer å være sammen med deg, er han ikke interessert.

    Der. Det har til og med blitt bok av det.

    He's just not that into you

    Jeg mener imidlertid at det rett og slett er litt urettferdig at det bare er oss jenter som blir oppfordret til å ta til oss denne lærdommen. Fra både egne og andres erfaringer har jeg opplevd at det ikke bare er vi som sitter ved telefonen og gnurer og lurer og som diskuterer i det vide og brede med venner om hvordan man skal tolke ditt og datt etter date (hvis vi i det hele tatt gjør det, da!). Dette gjelder i like stor grad menn.

    Flere hendelser fra den siste tiden har vist at det kanskje ikke er slik at det er kvinner som nødvendigvis har så komplisert følelsesliv, men at menn innbiller seg at vi har det, og dermed kompliserer det enda mer.

    Med fare for å virke kynisk (og det er jeg kanskje også), har jeg flere eksempler på at avsluttede "dateforhold" har resultert i henvendelser med spørsmål om hva som gikk galt. Såre mailer og telefoner med spørsmål som "hvorfor ble du så reservert?", "hvorfor svarte du ikke på den og den tekstmeldingen", osv.  Vel hadde man forsøkt å være skånsom og mild i formidlingen av at han nok ikke var mannen i ens liv, og at det derfor ville være noe underlig å skulle fortsette "forholdet" på samme måte som før, men klar og tydelig - ja.

    Skulle noen som føler seg forsmådd, oversett eller ignorert av jenta de har datet/holder på å date, er svaret mest sannsynlig så enkelt som dette: Hun er faktisk ikke interessert.

    Og med denne kloke læresetningen kan vi alle - både menn og kvinner - spare oss megen ydmykelse.




    På'an igjen

    Jeg har glimret med mitt fravær i altfor lang tid, grunnet minimalt med blogginspirasjon. Nå er jeg imidlertid tilbake, så får vi se om det varer.

    Har dere lest fanzinet Avsagd hagle? Hvis ikke, klikk på linken og kjøp eller fort deg på Tronsmo hvis du bor i Oslo. Det er begrenset opplag, så her gjelder det å få ut fingern!

    Avsagd hagle er noe av det morsomste, mest slagferdige, skarpe og lure jeg har lest på trykk i norsk media på ufattelig lang tid. Dette har kanskje noe å gjøre med at dette nummeret (nummer to, forøvrig) vier en stor del av plassen til å disse - nettopp - sine kollegaer i øvrig norsk presse. Særlig featurejournalister får gjennomgå så det griner på usedvanlig systematisk måte. Lesning av portrettintervjuer vil få uante dimensjoner dersom de studeres med haglebriller.

    I tillegg har de gjort tidenes mest berettigede kåring - de tre mest pretensiøse passasjene skrevet av bidragsytere i Morgenbladet i 2005. Sjelden har vel en førsteplass på en seierspall vært mer fortjent! Kjetil Røed, som først og fremst kjennetegnes av sin forkjærlighet for tankestreker og semikolon, ruver på pretensiøstoppen med utrdag fra sin anmeldelse av Erland Kiøsteruds siste bok.

    De som ønsker å høre noe fornuftig om Kiøsterud, kan for eksempel høre ham selv i samtale med Agnar Lirhus på Café Mono, Pløensgt. 4 i Oslo, førstkommende onsdag kl. 19.


    hits