Bruk og kast

Det siste halve året har jeg hatt det laveste personlige forbruket på veldig lang tid (vi snakker om år, hvis jeg ser bort i fra reiser.) Dette skyldes blant annet økte faste utgifter etter flytting. Egentlig er det litt ironisk at jeg føler jeg aldri har hatt så dårlig råd, til tross for at jeg for første gang har fast inntekt... Dette har ført til to ting i all hovedsak - den ene temmelig overfladisk og den andre av mer signifikant verdi:

 

1. Jeg skjønner ikke lenger hva jeg har å gjøre i klesbutikker. Før kunne jeg ikke gå innom H&M eller Accessorize uten å ha rasket med meg et eller annet, mens nå, når jeg en sjelden gang er innom, vandrer jeg målløst omkring uten å finne noe som helst verdt å ta med. Ikke en gang et par øredobber ble funnet verdige sist jeg var innom. Dette er jo egentlig en god ting, men byr på problemer når jeg ikke en gang er i stand til å finne et par sommertopper av enkleste sort. Og jeg er jo faktisk en jente med en ekstrem hang til sko og vesker...

 

2. Jeg har blitt mye mer bevisst på forbruk. Det er nesten som om jeg har en liten konkurranse med meg selv, der jeg prøver å bruke minst mulig penger på skit og heller fokusere på andre ting. Eller dvs, ikke fokusere så mye på ting. Etter den tidligere nevnte flyttingen, følte jeg meg overveldet av ting. At jeg hadde klart å opparbeide meg et slikt lager med saker på 25 kvm2 (samt bodplass) og brukte over to uker på å få pakket dem ned, satte meg helt ut. Ting jeg ikke hadde ofret en tanke på flere år bare lå rundt og tok opp plass, uten betydning for meg. Men på et tidspunkt hadde jeg jo faktisk kjøpt dem ...  Det endte med 4 fulle søppelsekker med ting jeg ikke trengte! Det var som en renselse å bli kvitt alt junket, og jeg sverget på at jeg fra da av ikke skulle kjøpe noe som helst uten nøye overveielse. Og det funker bra. Hvem skulle trodd det?

 

Faktisk fikk denne flytteopplevelsen meg til å tenke på både det ene og andre. Blant annet: Jeg har ikke lyst til å identifisere meg med den forbrukerkulturen som vi er en del av. Jeg har ikke lyst til å unne meg alt det jeg har lyst på. Nå har jeg for eksempel veldig lyst på en ipod, men jeg kommer ikke til å kjøpe en med det første. Jeg har rett og slett ikke bruk for den. På samme måte som jeg ikke trenger ny mobil, men har lyst på en fordi den ser kul ut. Ting har så kort levetid, og forbrukssyklusen blir kortere og kortere. Behov skaper nye behov. Og hva er det egentlig viktig å bruke pengene på? Hva skaper virkelig tilfredsstillelse? Og hva forteller det om meg når jeg har 20 par sko?

 

Den første tiden jeg bodde i Oslo og var fersk student, kan jeg ikke huske at jeg shoppet. Jeg hadde kun studielånet og var redd for å bruke det opp. (Faktisk bodde vi på dobbeltrom i kollektivet for å spare penger...) En av mine beste venninner fortalte at hun og en venninne hadde laget pasta med kjøttsaus, dvs ikke bare tomater, og følte de skeiet skikkelig ut. Mer enn to pålegg i kjøleskapet var luksus og vi gikk i alle fall ikke ut og spiste. Så ille er det ikke lenger. Er det noe jeg faktisk bruker penger på, så er det mat og drikke. Gastronomiske gleder varer lengre enn en hvilken som helst ny t-skjorte.

 

Jeg prøver vel egentlig å være mindre overfladisk. Å få kick av andre ting enn shopping. Som å bli flinkere til å fotografere, tegne og sy. Å tenke tanker som rekker lengre enn VISAkortet.


Kommentarer:
Postet av: Anne

Enig i mye av det du skriver her. Vi blåste en solid dose av "regnfull dag"-kontoen i fjor på en helt ikkeplanlagt tur til Amsterdam for å se Tom Waits med veldig dyre svartebørsbilletter, under mottoet "kredittgrenser er til for å brukes, og en Tom Waits-konsert varer resten av livet".

22.06.2005 @ 16:13
URL: http://aneilert.blogspot.com
Postet av: Anne

Og forresten så 1) har du feil link til alliene, det er blogspot.com/ og ikke blogspot.no, og 2) så har jeg linket til deg og håper det er greit.

22.06.2005 @ 16:19
URL: http://aneilert.blogspot.com
Postet av: Handbag

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det, Anne - det hadde visst gått litt fort i svingene! Klart du kan linke til meg - jeg har gjort det samme med deg:-)

23.06.2005 @ 08:41
Postet av: alliene

Fine tanker. Jeg er så enig - nesten i alt. Gleden over en ny t-skjorte kan nemlig vare atskillig lenger enn et godt måltid for min del... Jeg sluker bare maten likevel.Hadde ikke sett det med linken - men takk, Anne :)

23.06.2005 @ 10:30
URL: http://alliene.blogspot.com

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits