Borgerlig eller sakralkirkelig konfirmasjon? Hva skal jeg velge, kapellan?

Jeg sitter med et skjema foran meg, ferdig utfylt. Jeg putter det i en konvolutt, skriver adresse utenpå og legger det i veska. Og så går det dager og brevet ligger fortsatt i veska. Hvorfor er det så f***a komplisert å sende det? Skjemaet er for utmelding av statskirka, noe jeg egentlig burde ha sendt inn for lenge siden. Hvorfor får jeg ikke ut fingern? Det gjelder en institusjon jeg ikke deler det minste med, er dypt uenig i at kirke og stat i det hele tatt er ett i Norge, har tatt tydelig avstand fra kristne miljøer (som jeg tidligere var en del av, om enn perifer)og ser rett og slett på meg selv som ikke-troende. Jeg tror ikke på gud, ergo tror jeg heller ikke at Jesus var hans sønn. Bibelen er en interessant historisk kilde, men evangeliene kan du ha for meg. Og la meg ikke en gang begynne å snakke om hva jeg mener om misjon.

Så hvorfor sender jeg ikke det brevet? Er det fordi jeg tenker jeg må stå for det faktum at jeg som 15-åring bevisst konfirmerte meg i kirka? Fordi familien min stadig snakker om hvor varmt det var den dagen jeg ble døpt, og jeg blir litt sentimental av slikt?

Samtidig lever jeg her, i dag og er et voksent, selvstendig tenkende menneske. Oslos nyvalgte biskop har åpent erklært at han er mot homofilt samliv (man må gjerne være homofil, så lenge man ikke ligger med noen er den aksepterte holdningen) og har en rekke andre synspunkter som river i meg. Vi har en statsminister som er PREST! Jeg skatter til Oslo kommune. Jeg vil ikke at et øre av mine skattepenger skal bidra til disse menneskene og holdningene deres. Kanskje er min utmelding en av de mange små dråpene som kan utgjøre en forskjell.

Jeg går og poster brevet nå.

PS: Tittelen på posten er, som kjennere vet, hentet fra "Brødrene Alvestads reportasjeforum", et undervurdert innslag i Lille Lørdag.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits