Borgerlig eller sakralkirkelig konfirmasjon? Hva skal jeg velge, kapellan?

Jeg sitter med et skjema foran meg, ferdig utfylt. Jeg putter det i en konvolutt, skriver adresse utenp og legger det i veska. Og s gr det dager og brevet ligger fortsatt i veska. Hvorfor er det s f***a komplisert sende det? Skjemaet er for utmelding av statskirka, noe jeg egentlig burde ha sendt inn for lenge siden. Hvorfor fr jeg ikke ut fingern? Det gjelder en institusjon jeg ikke deler det minste med, er dypt uenig i at kirke og stat i det hele tatt er ett i Norge, har tatt tydelig avstand fra kristne miljer (som jeg tidligere var en del av, om enn perifer)og ser rett og slett p meg selv som ikke-troende. Jeg tror ikke p gud, ergo tror jeg heller ikke at Jesus var hans snn. Bibelen er en interessant historisk kilde, men evangeliene kan du ha for meg. Og la meg ikke en gang begynne snakke om hva jeg mener om misjon.

S hvorfor sender jeg ikke det brevet? Er det fordi jeg tenker jeg m st for det faktum at jeg som 15-ring bevisst konfirmerte meg i kirka? Fordi familien min stadig snakker om hvor varmt det var den dagen jeg ble dpt, og jeg blir litt sentimental av slikt?

Samtidig lever jeg her, i dag og er et voksent, selvstendig tenkende menneske. Oslos nyvalgte biskop har pent erklrt at han er mot homofilt samliv (man m gjerne vre homofil, s lenge man ikke ligger med noen er den aksepterte holdningen) og har en rekke andre synspunkter som river i meg. Vi har en statsminister som er PREST! Jeg skatter til Oslo kommune. Jeg vil ikke at et re av mine skattepenger skal bidra til disse menneskene og holdningene deres. Kanskje er min utmelding en av de mange sm drpene som kan utgjre en forskjell.

Jeg gr og poster brevet n.

PS: Tittelen p posten er, som kjennere vet, hentet fra "Brdrene Alvestads reportasjeforum", et undervurdert innslag i Lille Lrdag.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits