Det som var og er

Min tidligere kjæreste var i avisa i dag. Riktignok bare en "fem på gata"-aktig sak, men bildet av ham traff meg midt i fleisen likevel. Og det han sa? Det var akkurat like pompøst, urealistisk og selvhøytidelig som jeg husker ham.

På vei til jobb tenkte jeg på hvor rart det er at man kan ha så mange negative følelser for noen man har vært aller nærmest. Kanskje er det slik at de gode følelsene man har hatt blir omvendt negative når kjærligheten ikke er der lenger? At man nærmest kan sette det opp som et regnestykke? Kan man trekke fra den negative mengden etter som tiden går, og man får nye og viktigere personer å bruke tankene sine på? Og hvor lang tid tar det i så fall?




Kommentarer:
Postet av: Cecilium

Slike tanker har jeg ogs hatt (hvem har vel egentlig ikke det?)For min del, har jeg en tendens til huske de fine tingene, bortsett fra i ett tilfelle.Grunnen til at jeg husker denne ene med snev av vemmelse, tror jeg i all hovedsak har mye gjre med at jeg selv har blitt en helt annen siden den gang da, og jeg liker den "nye" varianten av meg selv mye bedre.S kan man jo i tillegg krydre med et ekkelt brudd, vonde ord osv...og Vips var han et ekkelt menneske, som vekker drlige ting i meg.S kan man jo fundere videre p om det er bra eller drlig at slike minner aldri helt forsvinner?

14.09.2005 @ 21:02
URL: http://cecilium.weblogg.no
Postet av: Handbag

Jeg tror du har veldig rett i det. I dette tilfellet kom forvrig de kjipe flelsene i stor grad i ettertid, siden han oppfrte seg som en grning.


Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits