Fra baksiden av kassen

Jeg fikk plutselige flashbacks da jeg leste denne bloggen og så denne etterpå. Det er ikke lenge siden jeg selv hadde det noble virke butikkmedarbeider, og er det noe jeg vet alt om, så er det folk som handler, og hvordan de ter seg.  

 

Jeg var så heldig at jeg i studietiden jobbet for et av byens hovedseter for litteraturformidling, og arbeidsstedet befant seg midt i et av Norges best bemidlede områder. Jeg kunne ikke ha bedt om en hyggeligere arbeidsplass - fantastiske kollegaer, real sjef og rabatter på det jeg helst ville ha. Den mørke baksiden ved det hele var kundene. Og det er jo en kjent sak at en nødvendig konsekvens av butikkarbeid er å forholde seg til kunder, og aller helst gjøre dem til lags. Første dag på jobb fikk jeg beskjed om at her var det faktisk slik at kunden alltid hadde rett - jeg hadde bare å smile, nikke og gjøre alt i min makt for å tilfredsstille ethvert behov - uavhengig av rimelighetsgrad. Nuvel, tenkte jeg (med min tidligere sjef friskt i minne, hun som ikke la to pinner i kors for å forvise frekke kunder fra butikken - på livstid - om hun følte for det), så ille kan det vel ikke bli. Lite ante jeg. Regelen viste seg å være slik at graden av frekkhet, nedlatenhet og ignoranse (også overfor andre kunder) økte proporsjonalt med bankkontoen. Og som sagt, i dette nærområdet er det ikke finansene det står på. (I motsetning til den forrige butikkjobben min, på Steen&Strøm, der brorparten av kundene var sosiale kasus av ett eller annet slag. Og mye hyggeligere.)

 

Ikke misforstå. Selvsagt var det hyggelige kunder også, faktisk opptil flere på en dag. Men det gikk ikke én dag uten at jeg ble helt satt ut av hva mennesker kunne få seg til å si eller gjøre. "Nå har jeg opplevd alt", tenkte jeg stadig, men gang på gang fikk jeg den i fleisen. Til tross for hyggelige smil og vennlige "hei"og tilbud om hjelp og veiledning fra kunnskapsrike og engasjerte ansatte, var en skummelt stor del av kundegruppen frekke i kjeften, nedlatende, ignorante og framfusende - også i forhold til andre kunder. Å være krevende er én ting. Dette var noe helt annet. Og det er som denne mannen sier: Dette er voksne folk, selv om mye tyder på det motsatte.

Ofte fikk jeg følelsen av at mange gikk ut i fra at jeg måtte være mindre intelligent siden jeg "bare" jobbet i en butikk (og i tillegg var ung og blondine...), og at de av den grunn kunne ture fram som de ville. Jeg opplevde å få spørsmål à la dette: "Har dere den nye boka til X? Eller nei, du vet vel ikke hvem det er, du." (Så snudde de seg gjerne rundt for å se etter en eldre, helst mannlig, kollega) Jeg hadde lyst til å skrike "Jeg har hovedfag, for faen! Cand. Philol! Vet du hva det er? Jeg har lest flere bøker i mitt unge liv enn du noen gang kan drømme om å gjøre!" Eller noe lignende. Men jeg bet det i meg og smilte strålende mens jeg sa med største selvfølgelighet, "Joda, vi har både den nye boka til X - den ligger på torget der borte, og vi har også hele backlisten, både i paperback og innbundet. Jeg vil særlig anbefale den andre romanen, som jeg mener er mye mer fullendt og poengtert enn den første. Hvis du liker denne forfatteren vil jeg også tipse deg om Y, en fransk forfatter som X er tydelig inspirert av." Og så videre. Som regel måtte det en regle av denne sorten til før det begynte å demre for vedkommende at verken jeg eller noen av mine kollegaer var utplasserte på tiltak fra sosialkontoret. (Snarere var utdanningsnivået skremmende høyt i forhold til inntekt). Dette gikk forsåvidt begge veier. Vi - de butikkansatte- brukte mye tid på å løpe på bakrommet og himle med øynene over hvor dumme, korttenkte og lite opplyste flere av våre kjære kunder var, som klarte å lire av seg spørsmål som dette:

 

- "Jeg skal ha en bok men jeg husker ikke forfatteren, tittelen eller hva den handlet om. Hva? Vet du ikke hvilken jeg mener?" (Utrolig nok, etter litt research klarte vi faktisk ofte å spore oss fram til den riktige boka...Uten nødvendigvis å få noe credit for det.)

- "Jeg skulle gjerne hatt den gule boken" (Hyllene er fulle av "gule bøker)

- "Hva? Får jeg ikke rabatt når jeg kjøper flere bøker?" (Som om du trenger rabatt, din styrtrike kakse)

- "Jeg skal ha den fjerde boka i serien om De Tre Ringene. Harry Potter heter den. Finnes den ikke, sier du? Å joda, jeg har jo kjøpt den før!" (Det hjelper ikke å vise vedkommende alle Norges bokdatabaser som alle viser at denne boka aldri har eksistert, heller ikke å ymte frampå om hvilken bok man tror vedkommende muligens tenker på.)

- En kunde kommer strenende inn i butikken, kaster kjapt et blikk til høyre og venstre før han haster opp mot kassen, baner seg vei mellom fulle torg og høye stabler og spør: "Har dere ikke bøker?" (Need no comment)

Faktisk hadde vi en bok der vi skrev ned "verstingene", til stor glede og underholdning. Vår lille trøst før vi klistret på oss service-smilet, stålsatte oss og gikk ut i butikken igjen.

 

Nå jobber jeg ikke i butikk lenger. Jeg savner kollegaene og det gode arbeidsmiljøet, men jeg har ikke noe ønske om å komme tilbake til kundene. Jeg er kanskje unormalt godt oppdratt, for det ville ikke falle meg inn å snakke slik til butikkansatte - eller noen andre for den del - som jeg opplevde å bli snakket til selv. Og var jeg det ikke før, er jeg nå alltid bevisst på å være høflig, blid og grei mot de som jobber i butikkene jeg handler i.


Kommentarer:
Postet av: Andreas

Haha. Snne som vil ha rabatt fordi de kjper s mye er de beste. Man m da f kvantumsrabatt nr man kjper fem pakker klistremerker!Jeg likte godt han som ikke fant bkene jeg :)

06.07.2005 @ 16:20
URL: http://andblogg.blogspot.com
Postet av: Hjorthen

Som gammel bokhandler s er dette rein nostalgi for mine yne. N for tiden jobber jeg natevakt p hotell og jeg kan forsikre om at den verste knl av en bokhandelkunde er bedre enn de fleste fylliker som trenger eskorte for finne rommet sitt...Vi hadde jo noen duster i min butikk ogs, for eksempel han som kikket p Ringenes Herre og lurte p om det var en sann historie dette?Men stort sett var det rett og slett gull vre bokhandler...

06.07.2005 @ 16:39
URL: http://hjorthen.blogspot.com
Postet av: alliene

Kjent stoff! Hadde et halvt rs vikariat i bokhandel da jeg var relativt nyutdannet (Cand Philol her ogs, ja) O lykke! O skrekk! Det verste j e g visste var folk som spurte etter "disse flotte bkene med historier fra virkeligheten" eller "bok nummer 79 i Sagaen om Isfolket..." Jeg prvde alt jeg kunne behandle dem med respekt, men fordommene M ndvendigvis ha lyst ut av ynene mine.Ellers hadde jeg en dame som reklamerte p en pocketutgave av Knausgaards frste bok Ute av Verden. Hun var genuint bestyrtet og forferdet over at jeg kunne ha anbefalt henne slik en p o r n o g r a f i s k og provoserende roman! Kaksefruen (liten by, du vet) var verst. Vi rmte kassa hvis vi s henne nrme seg. Makan til primadonnanykker og litterr inkompetanse skal man lete lenge etter.Men ahh - jeg skulle gjerne startet en bokhandel en gang!

06.07.2005 @ 21:36
URL: http://alliene.blogspot.com/
Postet av: Handbag

Jeg er s enig med dere - det er fint jobbe i bokhandel! Skulle gjerne gjort det igjen, jeg, men da mtte lnna kompensert for alle kommmentarene jeg ville bli ndt til svelge:-)

07.07.2005 @ 09:53

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits