Weekendavisen

For meg, som for så mange andre, er hver uke en eneste lang nedtelling til de o, så etterlengtede helgene. Jeg går alltid inn for å nyte dem i fulle (literally) drag, denne helgen var intet unntak.

Fredagen var preget av særdeles lav arbeidsmoral (sjefen var bortreist, men det kan umulig ha hatt noe med saken å gjøre) og siste rest av innsats vaporiserte idet et lyst hode endelig uttalte det vi alle hadde sittet og tenkt på siden lunsj: vi skal ikke ta noen øl, da? Framsynte som vi er, har vi som regel noen kalde klare i kjøleskapet. Og vips, var det helg!

Etter å ha drukket opp det vi hadde av disse måtte jeg raske på for å rekke fredagsquizen her. Det gikk sånn passe, vi bruker tydelig ikke mye eller nok tid på å holde oss oppdatert på nyheter. Men hyggelig var det som alltid, og selv om dette er et særdeles brunt og stinkende sted, ble vi til det stengte. Heter ikke Drinking Heaven for ingenting, liksom! Etter stengetid dro vi hjemover, men forvillet oss på vår vei hit  - hvor vi også ble til det stengte. Det er rart med det, den siste ølen virker alltid så riktig og nødvendig der og da... Omsider kom vi oss hjem og sovnet fulle, men lykkelige.

Lørdag opprant med strålende vær, så vi kom oss opp og gikk en lang nok tur helt bort til nærmeste kafe, hvor vi tyllet i oss nødvendige doser koffein mens vi tok den sedvanlige "lese lørdagsavisene med kritisk blikk og krasse kommentarer"-runden. Dette er især alltid en kilde til en lett blanding av irritasjon og en berusende følelse av en slags vellykkethet, siden man nok en gang får det svart på hvitt (og også rødt, siden det er påkrevd først å gjennomgå blekka med korrekturpenn for at den i det hele tatt skal være leselig) at journaliststanden ikke tilhører de mest begavede i landet. Etter dette følte vi oss som nye mennesker og tok fatt på en aldri så liten shoppingrunde som blant annet resulterte i disse fabelaktighetene.

På kvelden hadde jeg invitert til en liten sammenkomst som var så hyggelig at ingen ville gå, og resulterte i heftig dansing til morgengry. Fullt så hyggelig var det ikke å komme ut i stua søndag morgen og se skadene. Heldigvis var de ikke uopprettelige og etter noen timers skrubb og vask, samt sortering av 1 stk komplett cd samling hvor  absolutt ingen cder lå i riktig cover, følte jeg meg så kvikk at jeg overtalte min bedre halvdel til å dra på ski. Jeg elsker Oslo og det faktum at man kun trenger 1/2 time på å være i winter wonderland.

På kvelden dro vi og så denne. Jeg vet ikke helt hva jeg synes, egentlig. Fin nostalgi, upåklagelig tegning av et tidsbilde og morsomme beskrivelser av m-l'ernes temmelig sektlignende politiske tilværelse. Dessuten for en gangs skyld en norsk film hvor jeg ikke krympet meg og holdt meg for ørene av de ulidelige skuespillerprestasjonene (eller mangel på sådanne) som vi vanligvis får servert. Faktisk var dialogen merkverdig naturlig, faktisk med tilløp til troverdighet enkelte ganger, og bare det løfter jo nivået flere hakk. Likevel, for meg var ikke dette den helt store filmopplevelsen. Litt lettvint, liksom, i alle fall med tanke på at dette liksom skal være Den Store AKP-filmen.

Da vi kom hjem ergret jeg meg over at jeg var så trøtt at det var uaktuelt å sitte oppe for å få med meg helgens aller største begivenhet. Jeg måtte legge meg uten så mye som et glimt av verdens lengste øyenvipper samt kjolegalore. I dag har jeg veid opp med denne, denne og denne.

Alt i alt var dette en riktig strålende helg!



Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits