Det store, stygge bokbålet

Ny tids hovedoppslag denne uka er at norske forlag hvert år brenner eller makulerer massevis av "nye, uleste bøker", i stedet for at bøkene kommer ut til folket, der man skulle tro de hørte hjemme.

Dette framstilles som store og til dels sjokkerende nyheter, men for meg som jobber i bokbransjen er ikke dette akkurat noen stor (brann)bombe. Det utgis titusener av nye titler hvert år på små og store forlag, og til sammen blir dette en svær mengde bøker.

Adm. dir. i forleggerforeningen, Per Christian Opsahl, hevder at bøker lever evig. Det får meg til å lure på om han egentlig vet hvilken bransje han jobber i, siden de fleste andre av oss vet godt at en gjennomsnittlig norsk utgivelse har en aktualitetstid i media på maks et par måneder, hvis de i det hele tatt er så heldige.

Ny tids artikkel utviser en form for ærefrykt for det trykte ord som jeg kjenner meg godt igjen i. Bøker er fra gammelt av noe litt "hellig", noe man ikke tukler med og som man har dyp respekt for. Og til en viss grad er jo dette sant. Etter å ha vært i bransjen i noen år, først i bokhandel og så i forlag, vet imidlertid jeg , og mange med meg, at bøker, som de fleste andre varer, kommer før de etter hvert går. Og den nevnte ærefrykten daler. Hvor gjør man av bøkene når folk ikke lenger ønsker å kjøpe eller lese dem? Når de har vært med x antall runder på Mammut, Bokskred og andre salg og stablene fortsatt står høye på lager? Skal man da la dem ligge der, bare fordi de er bøker?

Det er klart det er leit for en forfatter å få brev om at vedkommendes bok nå går til makulering (dersom han eller hun ikke selv ønsker å ta over resten, og eventuelt bruke det til isolasjon, slik Geelmuyden i artikkelen har gjort). Men er det  kan hende ikke like leit å vite at åndsverket ditt støver ned på et lager og er fullstendig uinteressant for leserne?

Det største etiske dilemmaet her er ikke det å brenne/destruere bøker. Slik jeg ser det, er det ikke noe galt i det, all den tid ingen ønsker å lese dem. Bare fordi en samling ord befinner seg mellom to permer, betyr det ikke at de er uangripelige. Det gis dessverre ut svært mange unødvendige bøker. Ett eksempel. Og ett til. Og her fortsetter mitt resonnement: Verre er det at så mye papir går opp i røyk. Vi har nok miljøproblemer som det er. I stedet for å enten 1) brenne inne med haugevis av bøker på lager, eller 2) brenne dem, kan kanskje forlagene ta seg selv i nakken og innse at dersom en bok selger mer enn 3000 her i landet er det ganske så sensasjonelt. Og bestemme opplagstall deretter.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits